10 år i Fuengirola

AFRIKA

Vi har 20 medlemmer i klubben som skal informeres og forberedes på kommende tur til Afrika. Alt er pakket å klart til å spille første runde i Africa Cup når vi kommer over Gibraltarstredet.
Det er klubbens golfturnering som skal starte i Tanger og avsluttes her i Fuengirola.
Dette er årets viktigste turnering for oss minigolfere. Denne turneringen ser vi virkelig frem til.

Turen til Marokko startet tidlig denne tirsdagen med påstigning ved Hotell Pyramides i Fuengirola. Et symbolsk påstigningssted når vi nå skulle legge Afrika for våre føtter.

I det solen seilte opp over havkanten i øst, passerte vi Marbella på tur til Gibraltar.
Eller "KLIPPEN" som den også blir kalt her nede.
I vår gruppe, som for anledningen er døpt "Med Ola på Tur" var vi 18 glade nordmenn på vei til ukjent sted. På vei til et land med en fargerik og eventyrlig historie.

Gibraltar ble passert på rekordtid. To tjenestemenn ombord i bussen på spansk side og to på engelsk side. Hurtig passkontroll før vi ble satt av på kaia og geleidet ombord i Hanse Jet med kurs for Tanger.
En flott norskbygget hurtigbåt skulle ta oss over Gibratarstredet i ca. 30 knops fart. En fin båttur på vel en time ville bringe oss over til Kong Abdullas land, hvor Allah er størst og best om ikke verst. Bare reis og se selv hva fanatisk religion gjør med et land. Man kan bli skremt av mindre.

Uten å ta del i den diskusjone som går her i Spania om arabernes ulovlige innvandring, har jeg full forståelse for spanjolenes beslutsomhet når det gjelder tilbakesendelsen av alle de som forsøker å ta seg ulovlig inn i Europa, nettopp via Gibraltarstredet.
Vi skal være klar over at ved Tarifa er det kun 13 km mellom disse to landene og spanjolene jobber hardt for å holde kyststripen ren for inntrengere. Dem har det vært mange nok av opp gjennom tidene.

For over tredve år siden besøkte jeg Tanger og Seuta her i Nord Marokko men under vårt nuværende opphold kunne ikke jeg se at noe har forandret seg i de gamle bydelene på disse årene. Det er kun selgerne som er blitt 35 år eldre.
Landet er typisk arabisk, og for meg betyr det: tigging, innpåslitne selgere, høye rop til Allah, menn i kjortler med ræva i været og masse søppel hvor du enn ferdes.

Men selvfølgelig er Marokko så mye mer enn dette. Historie, historie, historie, men på et døgn får man liten tid til å studere og absorbere denne særlig inngående.
Helt opp til 1956 var det ikke mindre enn 9 protektorater som styrte i byen Tanger. Hvordan var det da i resten av landet?

Ikke annet jeg kan huske ble også vår egen Per Gynt til i dette mystiske landet hvor tiden har stått stille siden Ali Baba kom til
Jorden.

Ilandstigningen i Marokko foregikk med verdighet, sånn som det høver en vikinghær med Hårek i spissen. Nå skal vi erobre Marokko og innføre kristendommen, var det unisone budskap til disse kjortelkledde fjøsnissene.

Men den gang ei. Vi var ikke før passert passkontroll før vi ble overfalt av horder med selgere og omvisere.
Men redningen var ikke langt unna. En grønnkledd ridder med gule arabiske tøfler fektet seg frem gjennom massene og geleidet oss til riktig buss. Vi kom oss unna med verdighet og uten tap av liv.

Det var da jeg kom til å tenke på våre forfedre. Vikingene, som streifet Middelhavet på kryss og tvers. Historien forteller om de frykteligste røvertokter. Men etter opplevelsen med alle disse kjortelkledde og harmløse selgerne tror jeg nok at historien bør omskrives.

Jeg tror ikke at Hårek og Co. slåss for heder og verdighet her nede i de trange gatene. Jeg antar at de som oss ble overfalt av massene. Men vikingene satte seg bare rolig ned på en fortauskafe og lot araberne komme med sine krims krams varer. Hårekene betalte med hard norsk steinalder-valuta og et lite klapp på Allahs og Muhammeds buksebak. Ikke et blodig slag ble utkjempet på disse vollene, og Hårek mistet ikke en eneste mann

Så gikk ferden hjem til gamlelandet og sine ventende Gydaer. De klinte til sine skinnklær med saueblod, og skrøt uhemmet av de store slagene de hadde utkjempet mot Allahs hær.

Vi hadde derimot med våre egne Gydaer som holdt både oss og araberne i ørene.

Men tilbake til vår tid og vår kamp i Marokko.
Etter en lang omvisning med buss og til fots, fikk vi en kortversjon av flere hundre års kulturhistorie.
Men det som gjorde størst inntrykk på meg, var de gamle trange basargatene. En labyrint på kryss og tvers som ingen av oss kunne finne ut av uten dyktig losing.

Så var det slangene da.

Jeg holdt faktisk på å glemme slangene. Disse sleipe buktende krypdyrene som er et vanlig gatebilde i Marokkanske byer.
En araber med fløyte og kurv dukket plutselig opp på vårt tokt gjennom de trange gatene. Vi forsto med en gang hvilken forestilling som ville utspille seg.
Først en dansende kobra, etter fløyte musikk fra Mustafa og trommevirvel fra Abdulla, med påfølgende innsamling av hardt tiltrengt valuta.
Trommeslageren snudde bare tromma og sendte den rundt til gavmilde nordmenn. Innsamling er jo vår greie og spesialitet. Dette har araberne forstått.

De modigste tok disse sleipe, bedøvde markene rundt halsen og lot seg forrevige av ivrige fotografer.
Rita på krykkene, danset rundt med en fæl orm rundt halsen, den så ut som han nettopp hadde fortært ei diger rotte. Så var det Ellas tur, moren til Rita. Samme ormen overført fra datter til mor med den samme store rottekulen på magen.

Et heslig syn på vårt moderne vikingtokt gjennom Tangers labyrinter.

Etter en typisk Marokkansk lunsj, med påfølgende magedans, fremført av ei feit gammel kjerring som vi ikke fikk se magen på, ble vi kjørt til hotellet med det som altid følger, og hvor en til slutt ender opp i baren til en drink for å roe kroppen etter mange og merkelige inntrykk.

Resten av ettermiddagen ble tilbrakt utendørs med sol fra klar himmel, men med iskald vind. Den som tror det er varmt i Nord Afrika på denne tiden av året må tenke nytt.
Troppene skulle samles og 1. runde i Africa Cup skulle spilles. Som den gode innpisker Karin er, fikk hun fort samlet styrkene til en spilleklar masse.

Vi fikk utdelt en kølle og en ball til 13 spillere.

Vi ble henvist til en bane som var meget vanskelig å slå seg fremover på. Ballen hadde hele tiden en tendens til å komme tilbake til start. Men forholdet var likt for alle og dermed var kampen i gang.

En riktig hyggelig ettermiddag ble sportslig gjennomført, og den som var minst dopet fikk best resultat. Torstein tok dermed ledelsen før neste runde som skal spilles i Spania den 10. mars.

Det som gjenstår er er litt handling og farvel Marokko.

Etter en noe merkelig frokost,var det tid for handlig og pakking.
Otto, jeg og damene handlet kaftan og juggel i hotellets lobby til under de priser som gateselgerne forlangte.

I dette landet og knapt nok i noen andre arabiske land finnes det faste priser. Her er det etterspørselen som bestemmer. Araberne føler seg snytt dersom ingen prøver å prute med dem. Da forakter de oss og kaller oss for tullinger.

Alt har sin ende, turen nærmer seg slutt og
vi er straks tilbake ved Pyramiden hotell i Fuengirola.

I den nye, moderne bussen som kjørte oss tilbake fra Gibraltar, tok Karin på seg jobben som innsamler av søppel og noen euro til sjåføren.

En hyggelig gest til en flink sjåfør og en trivelig guide.
Vi takker hele gruppen for en flott gjennomført tur og ser frem til neste møte på golfbanen i Park Doña Sofia, der slaget om de store pokalene, heder og verdighet skal utkjempes.

Februar tok egentlig slutt før den helt kom i gang.Gud vet hvor dagene er blitt av men borte er de.
Men nye turer står for døren og nye Minigolf turneringer skal spilles før sommeren kommer.

hms